ASSISTERT BEFRUKTNING

Verdens første "prøverørbarn" Louise Brown, ble født i Storbritannina 1978. ved prøverørsbefruktning hetes egg ut fra kvinnens eggstokker etter hormonstimuering. Eggene befruktes så med sædceller i en laboratorieskål, og etter noen dager settes ett / to av de befruktede eggene inn i livmoren. 

Stadig flere tenger hjelp til å bli gravide. En av årsakene er at kvinner i dag har problemer med å bli gravide er at de venter for lenge. Fra naturens side er det letteste for å bli gravide når de er i begynnelsen av 20 årene og eter 35 års alderen blir det vanskeligere å bli gravid.

Prosenten av barn som blir født med alvorlige misdannelser er høyere. (5 på vanlig, seks-sju på assistert) Spesielt med metoder slik som mikroinjeksjon der sædcellen ikke befrukter eggcellen naturlig. Det er også en høyere risiko for misdannelser når man setter inn flere egg en ett, som man kan gjøre for å øke sjansen for å bli gravid.

Ved IVF-behandling, altså prøverørsbehandling, må kvinnen hormonstimuleres. Ved en slik behandling øker kvinnens risiko for å få alvorlige sykdommer slik som blodpropp. Det er også en veldig ubehagelig behandling i utgangspunktet.

Ofte befrukter man flere egg på en gang. De befruktede eggene som ikke blir brukt flir fryst ned I fem år. Det som ofte skjer med disse nedfryste eggene som ikke blir brukt går til videre forskning, kastet eller til eggdonasjon.  Når man ser på sannsynligheten for at de nedfryste eggen går til eggdonasjon er ikke så stor, er det da riktig å gå drepe et barn? Eller forske videre på et menneske?

I FN barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Hvordan kan man rettferdiggjøre at moren fra tar barnet denne rettigheten ved å velge en anonym donor?

Med høyere risiko for både misdannede barn og alvorlige syke mødre, er sjangsen virkelig verdt å ta når vi allerede er så overbefolket på kloden? 

Hvitløkstyven

Perioden vi er i nå omhandler bioteknologi og genteknologi. I forsøket ”hvitløkstyven” skulle vi ta ut DNAet til en hvitløk.

For å gjennomføre forsøket trenger vi:

• 1 flakse sterilt vann
• En sprøyte (20 ml)
• 1 flakse med blå isopropanol
•  2 hvitløker
• Kjøkkenmaskin
• Salt
• Natron
• Sjampo
•  Kaffefilter 
• Desilitermål 
• Isbiter 
• Fryseboks 
• Rørepinne 
• Et klart glass 
• To små skåler 
• En litt større skål (en av de små skålene skal få plass i den store)

Det første vi gjorde var å lage en buffer. Den motvirker store endringer i pH-verdien i vannet. For å lage en buffer blandet vi 120 ml sterilt vann sammen med ¼ ts salt og en ts natron. Når alt var godt blandet tilsatte vi 1 ts med shampoo. Etter at ingrediensene var rørt sammen, lot vi den stå i en stor skål med isbiter, for å holde temperaturen nede.

Bufferen ferdig fremstilt

Etter at bufferen var ferdig, kunne vi begynne prosessen i å ta ut hvitløkens DNA. Etter at hvitløkene var blitt most til en jevn og fin masse, blandet vi tre ts av hvitløkspurén med  7 ts av den nedkjølene bufferen. Det er nå viktig å røre kraftig rundt i blandingen (2min) for å ødelegge celleveggene slik at ”innholdet” renner ut. Disse celleveggene er bygget av fett, og blir dermed løst opp av sjampoen i bufferen. Såpen løser opp fettet og får cellens proteiner til å klumpe seg.

DNA-molekylene som vi skal ha tak i, er faktisk løst i bufferen. Vi måtte dermed filtrere blandingen gjennom et kaffefilter. DNAet ble først synlig etter at vi tilsatte 10 ml iskald isopropanol og rørte forsiktig om i et min. Ispopropanolen skyver vannmolekylene, som omgir DNAet, vekk da alkohol er lettere enn vann.

Blandingen som filtreres gjennom et kaffefiliter

DNA trådene klumpet seg sammen fordi alkoholen skyver vannmokelyler som omgir DNA, vekk

Etter hvert som vannmolekylene måtte vike plass for alkoholen klumpet DNA-trådene seg sammen. Hvitløkens DNA ble synlig!

DNAet

Fordypningsoppgave til Torsdag

Kompetansemålene:
4c  forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
4d  gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten

Disposisjon:

- kort om begreper som ozonlaget, atmosfæren og drivhuseffekten

- Hva er drivhuseffekten ( kort og overfladisk)

- Menneskers påvirkning

- konsekvenser av drivhuseffekten

- forteller om forsøket (drivhuseffekten)

-  Hva kan vi gjøre som enkelt person + internasjonale tiltak

Halveringstid

Hypotese 

Jeg tror halvparaten av terningen vil bli seksere etter 50 kast.

Utstyr

Plasplass 

20 terninger

Hensikt

Vi skal finne ut halvveringstid til det radioaktivestoffet terning i løpet av en viss tidform

Fremgangsmåte

Vi kastet alle terningene samtidig. Plukket bort eventuelle seksere. Noterte i tabellen hvor mange ikke- seksere du har igjen. Puttet alle ikke- sekserne tilbake i kruset. Dette gjentok vi i 10 kast i fem serier. 

Konklusjon

Vi fant ut at vår havveringstid var på 45 minutter. Dette fant vi ut ved å lage en linjærtabell av resultatene, og hvor lang tid det hadde tatt etter 50 kast. 

Vi ser på klassens resultat og regnet ut gjennomsnittet av halveringstidene våre:

40 min

35 min

45 min (vår)

53 min

40 min

gjennomsnittet ble 42,6 min

2.1 Spekter

I dette forsøket skal vi se på ulike spektere og deres strålingskilde består av.

Et spekter betyr "å se på latinsk" og handler om å se lyskildenes ulike bølgelengder. Gjennom en håndholdt spektroskop kan vi se om lyset blir bøyd eller brutt før de ble spredt ut til det store spekteret.
Ved denne metoden finner vi ut hvilken bølgelengde de forskjellige stoffene er på + ved denne måten finner vi informasjon om universet på.

Utstyr:

• Håndspetroskop
• Lyskilder: Stearinlys, lysstoffrør, lyspære dagslys og magnesium. 

Observasjon og resultat

Strålingskilde	Observasjon	Resultat
Lysstoffrør	Det er veldig mye svart på starten og slutten av spekteret.  Noen veldig klare farger – fem ulike, men det er mest av fargen blå. Lysstoffrøret er et absorpsjonspekter.	Det var mange svarte felt mellom de ulike bølgelengdene.  Det var overvekt av gassen neon og kilden blir derfor ikke ett komplett spekter.
Sollys	Her er det tydelig sammenhengende spekter. Fargene flyter i hverandre uten noen sorte felt. Naturlig lys innholder alle fargene som rød, ornasje, gul, grønn, blå indigo og fiolett.  Fargene er litt svake, og det er ikke fult så kontinuelig.	Både sollys, telys  og glødepæren hadde et sammenhengde spekter. Vi ser at glødepæren og telyset skal lignet mest mulig på det naturlig sollyset, og vi ser derimot ikke så stor forskjellig på de. Vi ser en klar forskjell mellom alle tre, med tanke på fargestyrken noe som avslører energinivået.  Vi ser at glødepæren er blåforskjøvet enn telyset. Dette vise at glødepæren inneholder mer energi med tanke på bølgelengde og hvor energikrevende strålingskilden var. Noe strølys er med på å påvirke resultatet.
Telys	Veldig likt dagslyset, men med litt svakere farger i kantene av spekteret.  Her er det overvekt av fargen rød, noe som tyder på lav engergi.
Glødepære	Spekteret er kontinuerlig. Her er det klare og sterke farger, uten noen form for svarte mellomrom. Strålingskilden skal være tilnærmet dagslys, som vi ser om vi studerer dagslysets bølgelengder. Lyspære er et sammenhengende spekter
Antenning av magnesium	Det er en klar oversikt over alle fargene, grønn og gull lyser sterkt.	Dette er uten tvil det sterkeste spekteret.  Når vi antenner et rent grunnstoff  og spekteret er dermed sammenhengende ettersom det ikke mangler noen grunnstoffer. En klar lysstyrke i grønt og gult vises pga grunnstoffets emisjonsspekter. Ved antenning får vi et sammenhengde spekter hvor absorpsjonsspekteret slår seg sammen med emisjonsspekteret. Bølgelengden er noe blåforskjøvet og har dermed kortere bølgelengde og er mer energikrevende.

Det øverste fargespekteret illustrerer et kontinuelig og sammenhengende spekter.  Dette spekteret tilhører blant annet sollys, telys og glødepæren.  Det nederste er et emisjonsspekter og som er et resultat av lysstoffrørets bølgelengder.

Her ser vi "fingeravtrykket" til gassen magnesium. Dette er et fult spekter, med en uthevning av grønn.

Denne undersøkelsen ble gjort i et klasserom med mye strølys. Dette pårvirker resultatet og gjør at vi ikke får hundre prosent korrekt svar. Hadde vi brukt en blackbox ville vi ha filtrert ut strølyset og fått et helt nøyaktig svar.