torsdag 12. januar 2012

2.1 Spekter

I dette forsøket skal vi se på ulike spektere og deres strålingskilde består av.

Et spekter betyr "å se på latinsk" og handler om å se lyskildenes ulike bølgelengder. Gjennom en håndholdt spektroskop kan vi se om lyset blir bøyd eller brutt før de ble spredt ut til det store spekteret.
Ved denne metoden finner vi ut hvilken bølgelengde de forskjellige stoffene er på + ved denne måten finner vi informasjon om universet på.

Utstyr:

  • Håndspetroskop
  • Lyskilder: Stearinlys, lysstoffrør, lyspære dagslys og magnesium. 
Observasjon og resultat


Strålingskilde
Observasjon
Resultat
Lysstoffrør
Det er veldig mye svart på starten og slutten av spekteret.  Noen veldig klare farger – fem ulike, men det er mest av fargen blå. Lysstoffrøret er et absorpsjonspekter.

Det var mange svarte felt mellom de ulike bølgelengdene.  Det var overvekt av gassen neon og kilden blir derfor ikke ett komplett spekter.  
Sollys
Her er det tydelig sammenhengende spekter. Fargene flyter i hverandre uten noen sorte felt. Naturlig lys innholder alle fargene som rød, ornasje, gul, grønn, blå indigo og fiolett.  Fargene er litt svake, og det er ikke fult så kontinuelig.

Både sollys, telys  og glødepæren hadde et sammenhengde spekter.

Vi ser at glødepæren og telyset skal lignet mest mulig på det naturlig sollyset, og vi ser derimot ikke så stor forskjellig på de.

Vi ser en klar forskjell mellom alle tre, med tanke på fargestyrken noe som avslører energinivået.  Vi ser at glødepæren er blåforskjøvet enn telyset. Dette vise at glødepæren inneholder mer energi med tanke på bølgelengde og hvor energikrevende strålingskilden var. Noe strølys er med på å påvirke resultatet.


Telys
Veldig likt dagslyset, men med litt svakere farger i kantene av spekteret.  Her er det overvekt av fargen rød, noe som tyder på lav engergi.

Glødepære
Spekteret er kontinuerlig. Her er det klare og sterke farger, uten noen form for svarte mellomrom. Strålingskilden skal være tilnærmet dagslys, som vi ser om vi studerer dagslysets bølgelengder. Lyspære er et sammenhengende spekter

Antenning av magnesium
Det er en klar oversikt over alle fargene, grønn og gull lyser sterkt.
Dette er uten tvil det sterkeste spekteret.  Når vi antenner et rent grunnstoff  og spekteret er dermed sammenhengende ettersom det ikke mangler noen grunnstoffer. En klar lysstyrke i grønt og gult vises pga grunnstoffets emisjonsspekter. Ved antenning får vi et sammenhengde spekter hvor absorpsjonsspekteret slår seg sammen med emisjonsspekteret. Bølgelengden er noe blåforskjøvet og har dermed kortere bølgelengde og er mer energikrevende.





Det øverste fargespekteret illustrerer et kontinuelig og sammenhengende spekter.  Dette spekteret tilhører blant annet sollys, telys og glødepæren.  Det nederste er et emisjonsspekter og som er et resultat av lysstoffrørets bølgelengder.


Her ser vi "fingeravtrykket" til gassen magnesium. Dette er et fult spekter, med en uthevning av grønn.

Denne undersøkelsen ble gjort i et klasserom med mye strølys. Dette pårvirker resultatet og gjør at vi ikke får hundre prosent korrekt svar. Hadde vi brukt en blackbox ville vi ha filtrert ut strølyset og fått et helt nøyaktig svar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar