Utstyr: lampe, solcellepanel, voltometer og batteri.
Fremgangsmåten: Vi fylte kamrene på en hydrogenbil med sollcellepanel med med desilisert vann. Derretter trakk vi vannet fra kamrene på hver side av brenselcella. Videre satte vi bilen under en lampe for at solcellepanelet skulle ta opp hydrogen, som senere skal få bilen til å kjøre. Etter ca 15 minutter har bilen stått lenge nok under lampen var kamrene tomme for vann og fylt med hydrogengass. Vi koblet til motoren og bilen kjørte framover. Ved hjelp av voltometeret målte vi at hvilespenningen var på 1. 36 V når cellen ikke var i bruk og da vi koblet til motoren (og cellen var i bruk) fikk vi en spenning på 1- -.. V. Årsaken til dette er at motoren trenger spenning for å holde seg i gang. Derfor får vi en lavere spenning når den er i gang enn når den ikke er i bruk.
Vi ser at bilen går fremover etter å ha omdannet vann til oksygen og hydrogen gjennom å bruke en brenselcelle. En brenselcelle består av en anode og en katode, og mellom disse ligger membranen. Membranen slipper bare gjennom hydrogenioner.
Vi slipper inn hydrogengass til anoden og oksygengass til katode. PÅ anoden er det en katalysator som splitter opp hydrogengassen til to frie eletroner og to positive hydrogenioner. Et positivt hydrogenion består kun av et proton. Hydrogogeninonene vil gå gjennom membransen og over til katoden. Elektronene forblir på anoden fordi membranen kun slipper igjennom hydrogenioner. De må derfor gå ut gjennom anoden i en krets og over til katoden. I katoden møtes hydrogenioner med oksygengassen og elektroner og det blir dannet vann. Fra anoden til katoden vil det gå elektroner, altså strøm. Denne strømmen vil lede motoren i hydrogenbilen vi brukte i forsøket vårt.
