Kan vi lage elektrisk energi av hydrogengass?

Hensikt: Er å bruke elektrolyse av vann til å skape elektrisk energi.

Utstyr: lampe, solcellepanel, voltometer og batteri.

Fremgangsmåten: Vi fylte kamrene på en hydrogenbil med sollcellepanel med med desilisert vann. Derretter trakk vi vannet fra kamrene på hver side av brenselcella.  Videre satte vi bilen under en lampe for at solcellepanelet skulle ta opp hydrogen, som senere skal få bilen til å kjøre. Etter ca 15 minutter har bilen stått lenge nok under lampen var kamrene tomme for vann og fylt med hydrogengass. Vi koblet til motoren og bilen kjørte framover.  

Ved hjelp av voltometeret målte vi at hvilespenningen var på 1. 36 V når cellen ikke var i bruk og da vi koblet til motoren (og cellen var i bruk) fikk vi en spenning på 1- -.. V. Årsaken til dette er at motoren trenger spenning for å holde seg i gang. Derfor får vi en lavere spenning når den er i gang enn når den ikke er i bruk.

Vi ser at bilen går fremover etter å ha omdannet vann til oksygen og hydrogen gjennom å bruke en brenselcelle. En brenselcelle består av en anode og en katode, og mellom disse ligger membranen. Membranen slipper bare gjennom hydrogenioner. 

Vi slipper inn hydrogengass til anoden og oksygengass til katode. PÅ anoden er det en katalysator som splitter opp hydrogengassen til to frie eletroner og to positive hydrogenioner. Et positivt hydrogenion består kun av et proton.  Hydrogogeninonene vil gå gjennom membransen og over til katoden. Elektronene forblir på anoden fordi membranen kun slipper igjennom hydrogenioner. De må derfor gå ut gjennom anoden i en krets og over til katoden. I katoden møtes hydrogenioner med oksygengassen og elektroner og det blir dannet vann. Fra anoden til katoden vil det gå elektroner, altså strøm. Denne strømmen vil lede motoren i hydrogenbilen vi brukte i forsøket vårt.

Elevøvelse: Vi brenner magnesium

Vi er inne i en periode som omhandler kapittel 6: mobile energikilde. I denne sammenhenger uførte vi ett forsøk der vi brente magnesium.


Utstyr:

• Vernebriller
• Magnesiumbånd
• Porselenskål
• Digeltang
• Lighter

Som en hypotese tror jeg at magnesiumet avgir ett kraftig lys og lukt når den antennes, som et stjerneskudd.

Resultat:
Gjennom energi i form av varme antenes magnesiumet og avga ett kraftig lys.  Denne reaksjonen kalles redoksreaksjon; hvor to elektroner går fra et atom til et annet som i dette tilfelle var magnesium. Det som skjedde var når magnesiumet ble påtent reagerte den med luften og oksygenet ble redusert i et kraftlig lys.  Saltet magnesiumoksid ble så dannet og vi fikk en forbrenningsreaksjon som er en type redoksreaksjon.  Kort sagt: Magnesiumet oksideres, mens oksygenet reduseres.

Reaksjonsligning:  2Mg(s) + O₂(g) -> 2Mg0(s)

Hypotesen min stemte ganske godt med resultatet, og jeg lærte at når magnesium brenner blir det tilsutt kritt.

Førsøket i praksis:

Redoksreaksjon: Vaske med ketchup

Hensikt
Hensikten med dette forsøket er å gjøre en 50 øring renest mulig ved hjelp av ketchup, eller ingredienser som allerede eksisterer i ketchup.

Hypotese:
Jeg tror ved hjelp av salt og eddik at 50øringen vil bli renest mulig

Utstyr:
Eddik
salt (havsalt)
En liten skål
50 øre

Beskrivelse:

Når du blandet sammen eddik og salt utgjør en slags saltsyre. Kobberoksid er en base og når disse to stoffene blandes (Eddiksyre + salt og kobberoksider) sammen nøytraliserer de hverandre og det blir en redoksreaksjon.  Dette kommer av at det frigjøres elektroner som ligger i belegget rundt 50- øringen, noe som tas opp i stoffene i ketchupen.


Vi kan se på reaksjonligningen for et mer nøyaktig svar.
Cu ->^2+  +2e^- ( gjør kommer om til kobberioner / okisdering av kobber)

2Cu  + 2O--> 2CuO  (kobberionene reagerer med oksygen og blir til kobberoksid.)

Eddikksyre reagerer med kobberoksid og danner kobberacetat + vann. I denne reaksjonen binder to hydrogenatomer seg med oksigenatomet fra kobberoksid og danner vann.

For at 50 øringen skal bli ren, må CuO (oksidert kobber) bli kvitt oksideringen (O) som gjorde kobberet til kobberoksid.

Slik:
2CH3COOH + CuO -> (CH3COO)2 Cu + H2O 
    eddikk       kobberoksid     acetat

1. Eddiksyren reagerer med kobberoksid (CuO) og danner kobberacetat og vann.
2. Oksigenatomet fra kobberoksid binder seg til de to hydrogenatomene fra de to eddikksyre-molekylene og danner vann tilsammen. Dermed er kobberet blitt kvitt oksygenatomet, og oksidasjonen av 50-øringen.

Konklusjon + vurdering:

Som jeg tidligere nevnte tilsatte jeg også salt. Dette er fordi saltet løses i væske, og løser elektroner til ioner (som lettere reagerer med stoffer). Vi ser dermed resultat av at 50 øringen er blit ekstra fin og blank, ved tilsetningen av eddik og salt. 

( bilde kommer senere har problemer med å laste  opp)

En dagstur opp i fjellheimen hjemme

Sammenligninger av økosystemer

Øvelse: nr 1
24.09.11

Utstyr:
Kun et kamera

Kilde:
Naturfag 3


Klassen skulle på Haglebutur og i forbinnelse med dette skulle vi samenligne to økosystemer. Jeg fikk desverre ikke vært med og har derfor samenlignet to økosystemer i mitt nærområde. En granskog og tjern.



Dette er ett bilde av en gammel granskog som er i klimaksfasen. Det er et stabilt økosystem og bærer preg av de biotiske og de abiotiske faktorene har eksistert over lang tid. 


De abiotiske faktorer; luft, sollys, vind, temperatur, jord og vann er viktig for at granskogen skal overleve. Spesielt vann og jordsmonn. Sollys kommer ikke alltid like godt till pga de høye og tette trærne. Dette gir utfall at nye planter ikke får nok sollys og kan vokse til.






Det andre området jeg skal snakke om er et tjern like ved Konnerud, Blektjern. Blektjern er nettopp pusset opp til ett bedre badested, så jeg vil si at tjerne er i sekundærfasen. Derimot har deler av tjernet forblitt urørt/ ikke blitt så drastisk endret. Her ser du at sivet begynner å spise seg innover i tjernet. Her har et livløst område blitt en område for levnde organismer, og over tid vil deler av området bli til en myr pga de biotiske faktorene.  De abiotiske faktoren som spiller en rolle i dette økosystemet er vann, vind sollys og temperatur.  De levende organismene er alger.


Om 20 år tjerne forsette å gro igjen.  Aboiotiske faktorer som temperatur vil ha mye å si samt med menneskelige inngrep.  I granskogen, ser at de nederste greinene ikke lenger bærer blader, og dette kan føre til at granskogen vil "dø" ut og mer sollys vil slippe til og en ny frisk granskog kan vokse frem. Dette vil nok da lenger tid enn 20 år, siden skogen allerde er så tett. 


Økosystemene blir preget av mennesker, klimaendringer, abiotiske faktorer, naturlige utviklinger og selvfølgelig tiden spiller en viktig rolle.  Disse punktene er grunnen at økosystemene er der de er idag.

Forskjellen mellom disse to økosystemene er de er i forskjellige prosseser i suksesjonen. De har også forskjellige biotiske faktorer som påvirker dems levestandard og framtid. Det de har til felles er de abiotiske faktorene.
I granskogen hadde noen få bjørketrær og løvtrær. Jeg konkluderer med at det opprinnelig var en god del bjørketrær og løvtrær, men granstrær vokser fortere og blokerte derfor mye av sollyse slik at andre planter og trær kunne vokse. 

 

Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lune hi?

Vil jakte på farlig bjørn med helikopter. Bjørn jagde mann opp på hyttetak..  Dette er noen av overskriftene som nådde førstesiden i sommer.  Det er ingen tilfeldighet; bjørn har så og si vært utryddet fra Norge mesteparten av 1900-tallet, pga av en skuddpremie på bjørner i Skandinavia.  Nå vender bjøren tilbake til Norge igjen.  Det er blande føleser rundt om i landet, de fleste synes dette er bra fordi bjørn har lenge vært et viktig symbol på villmarken.  På den andre siden forskyner de seg av sauer og andre husdyr noe som vekker en urolighet i bønder og gårdsdrivere. Bjøren ble fredet i Norge i 1973 og det finnes nå 126 bjørner. Meningen er delt, og debatten er på bristepunktet. Vi skal ta for oss denne saken og høre hva forskere og aktivister har å si.



Spørsmål

1.Vi har innarbeidet enn negativ holdning til bjørn siden vi var små barn med eventyr og gruppeleker. Denne holdninge førte nesten til av bjørnen ble utryddet på 1800 tallet. Er ikke dette en farlig holdning?  

2. Idag er det kun 126 bjørner, mens i Sverige er det opp mot 2800 bjørner. Er bjørner egentlig en så stor fare som vi vil ha det til?

3. Etter forskninger viser det seg at det faktisk ikke er bjørnen som spiser flest sauer, men jerven. Ser vi på feil problem? Eller hva mener du? (spør enn av deltagerne)

4. Den norske befolkningen har gjennom Stortinget kommet fram til at, vi skal sikre en levedyktig bjørnbistand og sikre at sauer og tamrein kan beite i utemark (skog og fjellområder)
For å få denne todelte målsetningen må både rovdyr - og husdryinteressen tilpasse seg. Det er ikke aktuelt å fjerne verken bjørne eller sau fullstending. Hvordan skal vi gjøre dette?

5. Ved at den norske befolkningen ikke har god nok kjennskap til bjørnen og er uinformert, kan det ha noe å si frykten? Med tanke på at mennesker har blitt drept av bjørn.
Ville det hjulpet hvis vi viste mer om bjørn? Og hva børr man gjøre når man møter en bjørn?

6. For ikke så lenge siden i VG var det en artikkel " Vi jakter på bjørn i hellikopter". Her står det ikke noe om hvorfor den er blitt en fare, kun at den er skutt. Er dette med på å bygge oppunder frykten for bjørn og hvorfor?  Hva med bernkonvensjonen.

7. Hvordan ser framtiden ut for bjørnen i Norge?

8. Er det ikke naturensgang at dyr blir drept? Vil vi ikke forstyrre økosystemet hvis vi blander oss for mye ved å fjerne en part?

9. Er det positivt eller negativt at det ble en endring i Viltloven i 2000?

10.  Hvis vil lar bjørnen spise sauer vil jo bøndene miste sin inntekt.  La oss på noen synspunkter på det.

11. Hvorfor skal dyrene alltid bøye seg for mennesker? Er ikke dette en jord for begge parter?


Kilder:
www.vg.no
www.viten.no